Valpene tar seg en tur ut uansett. I morges åpnet jeg slik at de fikk løpe rett ut for å gjøre fra seg. Det er et herlig syn når 11 små valper kommer galopperende bortover mot ytterdøren. De er bare så herlige nå, og jeg kjenner som vanlig angsten for å selge dem komme snikende.
I dag har de spist ute for første gang.
Jeg har skrevet tidligere om at vi til dels følger "The Puppy rule of 12", og jeg kan nevne litt av det valpene har gjort.
De har fått maten sin servert av ulike ting; valpefat, glassform, hvitt fiskefat, små skåler, brødformer, teflonpanne og paiform i aluminium.
De har gått på ulike underlag; laminat, gulvebelegg, aviser, tørkestativ, belegningsstein, grus, gress, kuskinn og selvfølgelig sine egne tepper.
Så vi har allerede kommet et stykke på vei.
Hvorfor gjør jeg dette? Jo fordi det viser seg gjennom forskning på valper at de valper som blir utsatt for stimuli tidlig i livet vil ha flere koblinger mellom hjernecellene enn valper som vokser opp i lite varierende omgivelser. Det vil si at valper som blir mye stimulert for eksempel lærer raskere.
Men noen ganger må det gis beskjed om at enkelte ting ikke aksepteres. Dette prøves først og fremst med å løfte på leppene, så kommer gjerne et knurr eller bjeff før Agnella forlater situasjonen.